Notater


Tre:  

Treff 1,001 til 1,042 av 1,042

      «Forrige «1 ... 17 18 19 20 21

 #   Notater   Linket til 
1001 Skårvangsola ble i 1164 røvet av Erling av Kviden i Valdres, i følge sagnet om Ridderspranget. Skårvangsola (I7165)
 
1002 Skårvangsola ble i 1164 røvet av Erling av Kviden i Valdres, i følge sagnet om Ridderspranget. Skårvangsola (I7165)
 
1003 Stephan arvet mye av eiendommene til sin halvonkel, biskop Olav i Bergen , bl. annet Tande og en del av Glømme.

Barn: Ouden, se reg. Andres Turid, gift med Pål Stutz. Eiet bl. annet Mageli som hun solgte til biskop Gaute i 1478. navnløs datter 
Andressen Glømme, Stephan (I3259)
 
1004 Stephan arvet mye av eiendommene til sin halvonkel, biskop Olav i Bergen , bl. annet Tande og en del av Glømme.

Barn: Ouden, se reg. Andres Turid, gift med Pål Stutz. Eiet bl. annet Mageli som hun solgte til biskop Gaute i 1478. navnløs datter 
Andressen Glømme, Stephan (I3259)
 
1005 Sverre startet som visergutt hos Mustad Fabrikker i Trondheim. Senere begynte han ved Margarinsentralen hvor han arbeidet hele sitt yrkesaktive liv.
Han var en svoren friluftsmann og benyttet seg av Bymarka, som han bodde like ved. Her lærte han barna sine å bruke marka og særlig lå ski idretten hans hjerte nærme.
Han er gravlagt på Havstein kirkegård i Trondheim.
 
Aspen, Sverre (I6500)
 
1006 Sverre startet som visergutt hos Mustad Fabrikker i Trondheim. Senere begynte han ved Margarinsentralen hvor han arbeidet hele sitt yrkesaktive liv.
Han var en svoren friluftsmann og benyttet seg av Bymarka, som han bodde like ved. Her lærte han barna sine å bruke marka og særlig lå ski idretten hans hjerte nærme.
Han er gravlagt på Havstein kirkegård i Trondheim.
 
Aspen, Sverre (I6500)
 
1007 Sønnens alder (f. ca. 1639) tilsier at Anders er født før 1620, og dermed i perioden hvor faren (Guttorm Amundsen) er omtalt som leilending på Lunke.

Uvisst hvordan Anders havner på Kaldor, men det er besnæren- de å anta at garden kommer fra Ingbiør. 
Guttormsen Lunke, Anders (I3198)
 
1008 Sønnens alder (f. ca. 1639) tilsier at Anders er født før 1620, og dermed i perioden hvor faren (Guttorm Amundsen) er omtalt som leilending på Lunke.

Uvisst hvordan Anders havner på Kaldor, men det er besnæren- de å anta at garden kommer fra Ingbiør. 
Guttormsen Lunke, Anders (I3198)
 
1009 There were bad times in Nesna 8Nordland, Norway) when Sigfred was young and at the age of 15 years in the year 1909, he emigrated to America. He says in a report in the weekly magazine "Allers" in 1976, he received a ticket from an aunt in America. He traveled with "Hurtigruta" to Oslo and thence by steamer from America line across the Atlantic and then by rail to Duluth in Minnesota where his aunt lived.
He started as a fisherman on Lake Superior in Michigan, but when World War I broke out, he was drafted into the infantry and sent to Europe as an Cpl. When peace came, he was ordered to Germany. Here he was in service for one year before returning to the United States.
After returning Sigfred started his own business. He took up carpentry and painting work in Duluth, who became his hometown. The company flourished and when the eldest son grew, he went into the firm. 
Aspen, Sigfred Hjalmar Kristian (I59)
 
1010 There were bad times in Nesna 8Nordland, Norway) when Sigfred was young and at the age of 15 years in the year 1909, he emigrated to America. He says in a report in the weekly magazine "Allers" in 1976, he received a ticket from an aunt in America. He traveled with "Hurtigruta" to Oslo and thence by steamer from America line across the Atlantic and then by rail to Duluth in Minnesota where his aunt lived.
He started as a fisherman on Lake Superior in Michigan, but when World War I broke out, he was drafted into the infantry and sent to Europe as an Cpl. When peace came, he was ordered to Germany. Here he was in service for one year before returning to the United States.
After returning Sigfred started his own business. He took up carpentry and painting work in Duluth, who became his hometown. The company flourished and when the eldest son grew, he went into the firm. 
Aspen, Sigfred Hjalmar Kristian (I59)
 
1011 Tok borgerskap i Stavanger 7. oktober 1707. Etter først å ha vært kst. tolloffiser (dvs at han vikarierte) i Bergen i noen år, ble han ved Kgl. res. av 26. mai 1723 utnevnt til ekstra tollbetjent i Sandviken i Bergen, bek. 4. mai 1731. I "«u»Norske Tollere «/u»" (boken er også gjengitt på Norsk Slektshistorisk Forenings «u»hjemmeside «/u») står at han "ble anbefalt av dronningen fordi han sendte henne er perle". Død 1745, begravet 27. september samme år på Korskirkegården
(Kilde: http://winnem.com/siec/njaeger.htm#nicolay_1722)

 
Jæger, Ahasverus Christian (I4810)
 
1012 Tok borgerskap i Stavanger 7. oktober 1707. Etter først å ha vært kst. tolloffiser (dvs at han vikarierte) i Bergen i noen år, ble han ved Kgl. res. av 26. mai 1723 utnevnt til ekstra tollbetjent i Sandviken i Bergen, bek. 4. mai 1731. I "«u»Norske Tollere «/u»" (boken er også gjengitt på Norsk Slektshistorisk Forenings «u»hjemmeside «/u») står at han "ble anbefalt av dronningen fordi han sendte henne er perle". Død 1745, begravet 27. september samme år på Korskirkegården
(Kilde: http://winnem.com/siec/njaeger.htm#nicolay_1722)

 
Jæger, Ahasverus Christian (I4810)
 
1013 Torgeir var gift, men med hvem er ikke kjent. Ansnes, Torgeir (I3170)
 
1014 Torgeir var gift, men med hvem er ikke kjent. Ansnes, Torgeir (I3170)
 
1015 Torleiv var første gang gift med Sigrid Urup eller Anne Borsdatter Fleming. Ekteskapet var barnløst. Benkestok, Torleiv Trondson (I856)
 
1016 Torleiv var første gang gift med Sigrid Urup eller Anne Borsdatter Fleming. Ekteskapet var barnløst. Benkestok, Torleiv Trondson (I856)
 
1017 Trolig datter av Finn Bårdsen, som var sønn av Bård Amundsen Glømmen og datterson av Alv Haldorsen Skåden av lensmannsætta på Hundorp. (E. Hougen b III s. 77). Finnsdatter Glømmen, Gjøda (I3617)
 
1018 Trolig datter av Finn Bårdsen, som var sønn av Bård Amundsen Glømmen og datterson av Alv Haldorsen Skåden av lensmannsætta på Hundorp. (E. Hougen b III s. 77). Finnsdatter Glømmen, Gjøda (I3617)
 
1019 Tvilling med Ekrolf Arvid Kroen Johnsen, Valborg Kristine (I82)
 
1020 Tvilling med Ekrolf Arvid Kroen Johnsen, Valborg Kristine (I82)
 
1021 Tvilling med Valborg Rødsand, Ekrolf Arvid Kroen (I83)
 
1022 Tvilling med Valborg Rødsand, Ekrolf Arvid Kroen (I83)
 
1023 Uekte barn, Lisbeth, født juni 1951. Frandsen Kvam, Berger (I3226)
 
1024 Uekte barn, Lisbeth, født juni 1951. Frandsen Kvam, Berger (I3226)
 
1025 Under påvirkning af den herrnhutiske bevægelse nægtede han at give
syndstilgivelse i skriftestolen. Han blev derefter suspenderet, nedlagde sit embede
og fik sin afsked, hvorefter han i nogle år opholdt sig i Tyskland, før han vendte
tilbage til Danmark, hvor han førte et stille og fattigt liv.
Birte: Skal iflg. DBL have været 'en vanfør person af tarvelig herkomst'.

 
Hersleb, Oluf Christopher (I6232)
 
1026 Under påvirkning af den herrnhutiske bevægelse nægtede han at give
syndstilgivelse i skriftestolen. Han blev derefter suspenderet, nedlagde sit embede
og fik sin afsked, hvorefter han i nogle år opholdt sig i Tyskland, før han vendte
tilbage til Danmark, hvor han førte et stille og fattigt liv.
Birte: Skal iflg. DBL have været 'en vanfør person af tarvelig herkomst'.

 
Hersleb, Oluf Christopher (I6232)
 
1027 Utvandret til Amerika? Andersen Almklov, Severin (I5627)
 
1028 Utvandret til Amerika? Andersen Almklov, Severin (I5627)
 
1029 Var klokker i menigheten "i forrige tider" (prestens anm. 1708).
BURI: AGE 78
 
Sivertsen Mochrud, Ole (I3551)
 
1030 Var klokker i menigheten "i forrige tider" (prestens anm. 1708).
BURI: AGE 78
 
Sivertsen Mochrud, Ole (I3551)
 
1031 Ved herredsrettsdom av 25-9 (1929) er Gudbrand Hansen Fredrikstad kjent "Ikke far til barnet". Noen ny far er ikke opgitt. Hansen Fredrikstad, Gudbrand (I6119)
 
1032 Ved herredsrettsdom av 25-9 (1929) er Gudbrand Hansen Fredrikstad kjent "Ikke far til barnet". Noen ny far er ikke opgitt. Hansen Fredrikstad, Gudbrand (I6119)
 
1033 Ved skiftet til foreldrene 17.04.1722 er Giertrud omtalt som vanvittig. Knudsdatter Hov, Giertrud (I3623)
 
1034 Ved skiftet til foreldrene 17.04.1722 er Giertrud omtalt som vanvittig. Knudsdatter Hov, Giertrud (I3623)
 
1035 Vistnok bosatt Moe Biørnsen Rindal, Mogens (I3265)
 
1036 Vistnok bosatt Moe Biørnsen Rindal, Mogens (I3265)
 
1037 William was a Private in the 19de. Reg. South Bks. in Gibraltar Familie F2281
 
1038 William was a Private in the 19de. Reg. South Bks. in Gibraltar Familie F2281
 
1039 Yrke: Ved 1900- tellingen er han oppført som Bryggemand, expeditionskar ved dampskibsex.
 
Johannessen, Ole Johan (I4734)
 
1040 Yrke: Ved 1900- tellingen er han oppført som Bryggemand, expeditionskar ved dampskibsex.
 
Johannessen, Ole Johan (I4734)
 
1041 «b»Frå det gamle gardssamfunnet - Bondeleiaren Borger Byrkjeland
«/b»I 1680- og 90-åra ser vi spor etter ei bondereising i Sunnfjord. Bøndene var hardt plaga med ymse utIoger; skattar, hærteneste, skyssplikt o.a. Og uærlege embetsmenn kunne ture fram for å auke inntektsgrunnlaget sitt. Dette var bakgrunnen for at Borger Byrkjeland i 1683 gjorde ei reis til Bergen og København med klagemål på vegner av allmugen i Sunnfjord. Bøndene hadde vorte samde om å dekkje utlogene for Borger og samla inn pengal' til han. Men dette skulle Borger få bal med i lang tid, sjølv om det i 1684 vart gjeve kongebod som skulle sege ein stoppar for at embetsmennene kom med urimelege pengekrav.
På vårtinget i 1684 forbaud futefullmektigen folket å gje Borger pengar, og han truga med fengsel dei som gav urettkomne pengar. Borger spurde då allmugen på tinget om nokon kunne klage han for å vere opprørsk eller om han hadde oppmoda nokon til uro. Alle svarte at så ikkje var tilfelle. På same tinget vart Borger stemna for skatten frå 1680 og for til saman 24 rdl i lånte pengar. Borger nekta ikkje for å ha lånt pengane, men han hadde brukt dei på vegner av allmugen på reisene sine. Og han hadde enno ikkje fått noko att hjå allmugen. Men han vart dømd å betale.
Også på hausttinget i 1684 vart Borger på nytt innklaga. Fullmektigen over Svanegodset skulda han for å ha kravt inn pengar frå bøndene, slik at dei ikkje var i stand til å svare skattane. Borger svarte at han hadde løyve frå amtmannen til å få betaling hjå allmugen for den reisa han hadde gjort til København. Og om fullmektigen ville stemna han, fekk han gjere det for amtmannen eller kongen. Ellers ville han ikkje svare han. Borger lovde innan nyttår å levere rekneskap for reisa om fullmektigen fekk ordre om dette frå amtmannen. Fire sambygdingar garanterte at Borger skulle vere til stades. Dessutan lovde Borger å betale bygselen for jorda som han var frådømd, slik at sonen kunne nyte jorda.
Så høyrer vi ikkje meir til saka på nokre år, men på vårtinget i 1697 vart skatterestansen opplesen. Ingen kunne motseie noko til dette, unnateke Borger Byrkjeland. Han sa at han kunne ikkje nekte dersom han vart kravd etter avrekninsboka si. Men han meinte han hadde 5 rdl til gode hjå salig Jens Berentzen, futen. Dessutan hevda Borger at han åtte 4 rdl i ein kjel som stod på Svanøya. Han meinte at ombodsmannen ikkje kunne gå frå noko av dette. Lensmannen, Jakob Naustdal, kravde seinare på tinget at dei som ikkje betalte restansen, skulle misse bygselen sin. Men Borger vart unnateken og fekk sjanse til neste ting å prove saka si . Seinare i tingseta spurde lensmann Borger kven som førre år hadde gjeve han pålegg om å samle inn allmugen sine bøler. Og han ville også vite kven som hadde gjeve pålegg om å samle inn smør, kor mykje og kven det vart levert til.
Det som truleg låg attom dette tilhøvet, var at nye skattar og pålegg kom til, og mange bønder skulda skatt for 1695 og -96. I alle tinglaga hausten 1697 kunngjorde Svane-futen at dei som ikkje makta betale, skulle drivast frå gardane. I samband med desse vanskane må Borger ha gjort ei ny ferd til Bergen og København. Og det må vere for å finansiere ferda han samla inn smør og avrekningsbøkene åt bøndene.
Det er liten tvil om at Borger nådde fram med klagemåla, sjølv om vi vanskeleg kan påstå at det berre var på grunn av hans innsats Men i alle fall vart det den 17. september 1697 skrive ut kongeleg resolusjon som innebar eit skatte avtak på vel 225 rdl på Svane-gardane i heile Sunnfjord. For kvar laup i landskyld vart det gjeve skatte avtak på 52 skilling, og i heile Naustdal fekk 136 brukarar eit samla avslag i skatten på 42 rdl. Og dette skatteavtaket vart lese opp på tinget i Naustdal 8. februar 1698.
(Kilde: Geir Kleivland (1997): «i»Naustdal Bydebok - Gards og ættesoge«/i» Band II, Gården Byrkjelnd, s. 576)
 
Andersson, Borger (I6757)
 
1042 «b»Frå det gamle gardssamfunnet - Bondeleiaren Borger Byrkjeland
«/b»I 1680- og 90-åra ser vi spor etter ei bondereising i Sunnfjord. Bøndene var hardt plaga med ymse utIoger; skattar, hærteneste, skyssplikt o.a. Og uærlege embetsmenn kunne ture fram for å auke inntektsgrunnlaget sitt. Dette var bakgrunnen for at Borger Byrkjeland i 1683 gjorde ei reis til Bergen og København med klagemål på vegner av allmugen i Sunnfjord. Bøndene hadde vorte samde om å dekkje utlogene for Borger og samla inn pengal' til han. Men dette skulle Borger få bal med i lang tid, sjølv om det i 1684 vart gjeve kongebod som skulle sege ein stoppar for at embetsmennene kom med urimelege pengekrav.
På vårtinget i 1684 forbaud futefullmektigen folket å gje Borger pengar, og han truga med fengsel dei som gav urettkomne pengar. Borger spurde då allmugen på tinget om nokon kunne klage han for å vere opprørsk eller om han hadde oppmoda nokon til uro. Alle svarte at så ikkje var tilfelle. På same tinget vart Borger stemna for skatten frå 1680 og for til saman 24 rdl i lånte pengar. Borger nekta ikkje for å ha lånt pengane, men han hadde brukt dei på vegner av allmugen på reisene sine. Og han hadde enno ikkje fått noko att hjå allmugen. Men han vart dømd å betale.
Også på hausttinget i 1684 vart Borger på nytt innklaga. Fullmektigen over Svanegodset skulda han for å ha kravt inn pengar frå bøndene, slik at dei ikkje var i stand til å svare skattane. Borger svarte at han hadde løyve frå amtmannen til å få betaling hjå allmugen for den reisa han hadde gjort til København. Og om fullmektigen ville stemna han, fekk han gjere det for amtmannen eller kongen. Ellers ville han ikkje svare han. Borger lovde innan nyttår å levere rekneskap for reisa om fullmektigen fekk ordre om dette frå amtmannen. Fire sambygdingar garanterte at Borger skulle vere til stades. Dessutan lovde Borger å betale bygselen for jorda som han var frådømd, slik at sonen kunne nyte jorda.
Så høyrer vi ikkje meir til saka på nokre år, men på vårtinget i 1697 vart skatterestansen opplesen. Ingen kunne motseie noko til dette, unnateke Borger Byrkjeland. Han sa at han kunne ikkje nekte dersom han vart kravd etter avrekninsboka si. Men han meinte han hadde 5 rdl til gode hjå salig Jens Berentzen, futen. Dessutan hevda Borger at han åtte 4 rdl i ein kjel som stod på Svanøya. Han meinte at ombodsmannen ikkje kunne gå frå noko av dette. Lensmannen, Jakob Naustdal, kravde seinare på tinget at dei som ikkje betalte restansen, skulle misse bygselen sin. Men Borger vart unnateken og fekk sjanse til neste ting å prove saka si . Seinare i tingseta spurde lensmann Borger kven som førre år hadde gjeve han pålegg om å samle inn allmugen sine bøler. Og han ville også vite kven som hadde gjeve pålegg om å samle inn smør, kor mykje og kven det vart levert til.
Det som truleg låg attom dette tilhøvet, var at nye skattar og pålegg kom til, og mange bønder skulda skatt for 1695 og -96. I alle tinglaga hausten 1697 kunngjorde Svane-futen at dei som ikkje makta betale, skulle drivast frå gardane. I samband med desse vanskane må Borger ha gjort ei ny ferd til Bergen og København. Og det må vere for å finansiere ferda han samla inn smør og avrekningsbøkene åt bøndene.
Det er liten tvil om at Borger nådde fram med klagemåla, sjølv om vi vanskeleg kan påstå at det berre var på grunn av hans innsats Men i alle fall vart det den 17. september 1697 skrive ut kongeleg resolusjon som innebar eit skatte avtak på vel 225 rdl på Svane-gardane i heile Sunnfjord. For kvar laup i landskyld vart det gjeve skatte avtak på 52 skilling, og i heile Naustdal fekk 136 brukarar eit samla avslag i skatten på 42 rdl. Og dette skatteavtaket vart lese opp på tinget i Naustdal 8. februar 1698.
(Kilde: Geir Kleivland (1997): «i»Naustdal Bydebok - Gards og ættesoge«/i» Band II, Gården Byrkjelnd, s. 576)
 
Andersson, Borger (I6757)
 

      «Forrige «1 ... 17 18 19 20 21